» Aftenlandet Onsdag 20. februar kl. 21:00 på Rosendal (TFK)
.......................................................................................................................................

Fred Kelemens filmer er blitt sammenlignet med intet mindre enn Andrei Tarkovsky, Theo Angelopoulos og Lars von Triers debutfilm The Element of Crime. Det er altså snakk om en visjonær, kompromissløs filmkunstner, noe som begynner å bli en skjelden ting å se i Europas filmmiljø. Den unge tyskeren har til nå bare laget tre filmer Fate, Frost og denne filmen. Men de har alle markert seg blant filmkjennere, og samtlige har vunnet den internasjonale filmkritikerprisen (FIPRESCI). Snart vil det være premiere på hans nyeste film med arbeidstittel Eaglechild, en dokumentar om ørnerovet på Leka i Nord-Trøndelag.
Aftenlandet er en mørk kjærlighetsfilm og handler om Leni og Anton, et par som etter en krangel legger ut på vandring gjennom en mørk natt hver for seg. På deres reiser gjennom en skitten, tysk storby møter de forskjellige mennesker - alle like desperate og ensomme. "Skulle jeg lage en film om kjærlighet, måtte den også være plassert i vår virkelighet. En ganske tøff virkelighet som til enhver tid berører forholdet og gjør det mye vanskeligere. Hva gjør virkeligheten med parets følelser, hvordan overlever de?" (Fred Kelemen i Film & Kino, 4/2000)
Kelemens film krever sitt av tilskueren. Filmen er ubehagelig, forstyrrende og dvelende i filmspråket. Bygget opp gjennom ekstremt lange tagninger, har filmen en hypotisk effekt på tilskueren, og lar man seg "hypotisere" vil man bli belønnet for dette. Aftenlandet betraktes av mange som et av få store filmkunstverk som har blitt vist på kino de siste årene. Alle cinefile burde kjenne sin besøkstid. Filmen er en naturlig del av vår serie med ubehagelige filmer som utfordrer sitt publikum med vonde og intense opplevelser.
"Jeg prøver å være så nær livet som mulig i filmene mine. Man kan ikke hoppe, gå fast-forward eller gjøre situasjonene mer dynamiske enn de er i det virkelige liv. (...) Jeg prøver å opprettholde denne idéen om en timing som kommer fra livet og ikke fra filmen. (...) Det kan se kunstig ut, men det er ikke kunstig. Det virker kanskje slik på film fordi vi er hjernevasket av mainstream-filmen som ikke bruker denne tiden, men derimot fremstiller den kunstige klippestilen som virkelighetsnær. Det som er ekte virker mer kunstig og fremmed enn det kunstige." (Fred Kelemen i Film & Kino, 4/2000)
.......................................................................................................................................